Hvordan tilrettelegger læreren for læring?

Det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder hvordan læreren tilrettelegger for læring.
Plassering av elevene kan ha mye å si når det gjelder dette, som også nevnt i tidligere blogginnlegg. Når vi var i praksis så jeg et godt eksempel på dette da enkelte elever satt på pulter som var plassert oppe ved kateteret. Dette var fordi de kunne bli veldig urolige i timene og/eller i samling. Resten av klassen var plassert i rekker og dette var noe som gjorde at det var veldig enkelt å komme frem til elevene når de rakk opp hånda. Før de ble plassert i rekker satt  de i grupper på seks og seks, og dette var noe som gjorde det enda lettere å komme fort fram til de som trengte hjelp. Grunnen til at elevene ble plassert i rekker var i hovedsak at læreren valgte å ha et eget hjørne der elevene kunne bruke pc.

Jeg føler dette innlegget blir veldig likt det jeg skrev angående læringsmiljø, og det vil jeg si er fordi et godt læringmiljø har mye å gjøre med hvordan læreren tilrettelegger for læring. Variasjon er også en ting læreren gjør som fremmer læring, uten dette ville det blitt veldig kjedelig for mange elever og særlig de som blir fort urolige. Det å skape gode relasjoner med elevene er også noe læreren gjør for å fremme læringen, og dette gjelder ikke bare mellom lærer og elev. At elevene har gode relasjoner seg imellom er også viktig for læringen, hvis elever som sitter ved siden av hverandre har en dårlig relasjon seg imellom vil dette også påvirke læringen hvis de for eksempel skal samarbeide for å svare svare på en oppgave.

En siste ting jeg vil ta opp er hvis det har skjedd noe iløpet av skoledagen, at noen har kranglet eller slåss ute i friminuttet eller det har vært krangling i timen. Læreren for den klassen vi var i under praksisperioden var veldig flink til å ta opp dette så fort som mulig så det ikke ble et problem ut av det. Hun var også veldig presis når hun fortalte hvorfor hun tok det opp og hva som var gjort galt så de skulle forstå det. Hadde ikke læreren tatt opp slike ting kunne elevene gått rundt å tenkt over det i lengre tid, og da kunne det fort ha påvirket læringen. Syns du/dere at det er riktig måte og gjøre dette på uansett situasjon?

Hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?

Her har vi et spørsmål med mange svar. For å skape et godt læringsmiljø burde læreren skape gode relasjoner med elevene, og dette tror jeg kan få elevene til å føle en trygghet. Andre grep læreren kan gjøre er å variere mellom at elevene jobber individuelt, i gruppe og/eller i samling. Vår praksislærer har også dekorert mye av veggene i klasserommet med huskeregler til elevene, som f.eks hva som skal være med i en fortelling (overskrift, mellomrom mellom ordene og så videre), og hva et substantiv er pluss alfabetet i stavskrift, løkkeskrift og blokkbokstaver. Dette er noe elevene ofte ser på hvis de er usikre på enkelte ting. Andre ting læreren kan gjøre er å se an hvilke elever som burde sitte ved siden av hverandre med tanke på oppgaver der elevene skal samarbeide, og variere oppgavene og arbeidsmåtene.

Å ha utstyr lett tilgjengelig i klasserommet er et must for læringsmiljøet, og dette er det en god del av i den klassen vi er i. I tillegg har de både vanlig tavle og elektronisk tavle som blir brukt om hverandre. Å ha klare og tydelige læringsmål og lekser bedrer også læringsmiljøet, målene pleier da enten å skrives på tavla eller på smart-board og leksene skrives på ukeplanen til elevene. Læreren må også skape interesse og nysgjerrighet blant elevgruppa, og også vise interesse for det faglige selv. Dette kan gjøres ved å koble nytt stoff med noe elevene kan fra før, da får elevene en følelse av at de kan mye av stoffet fra før og føler de mestrer det bedre. Læreren må også se det positive i ting, og gi elevene mye skryt når de lykkes med noe. Dette kan være alt fra det å ha god arbeidsro i timen, til å klare de forskjellige oppgavene læreren har gitt dem.

For å bedre læringsmiljøet for flest mulig er det smart å tilrettelegge for de ulike faglige nivåene til alle elevene i gruppa. Ifølge regjeringen må en elev føle trygghet og trivsel for å kunne lære, og jeg mener tingene jeg har nevnt er med på akkurat dette. Er det noen ting jeg burde utdypt mer eller tatt med i tillegg til dette?

Hva er årsakene til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte?

Med tanke på opplegg jeg har prøvd ut selv i praksis er forberedelser til timen veldig viktig. Er man ikke godt nok forberedt skal det nok mye til for at undervisningsopplegget skal fungere bra (med mindre man har gjort akkurat det samme før). Et opplegg jeg hadde som fungerte veldig bra var når elevene først var i samling, fikk se et bilde, og deretter fortalte jeg de at de skulle lage en kort fortelling om hva de trodde skjer/har skjedd på bildet (de svake elevene fikk skrive fem setninger om hva de så på bildet). Opplegget gikk knirkefritt og de elevene som ville fikk lese opp historien de hadde skrevet. Grunnen til at jeg tror dette gikk så bra er at jeg var veldig godt forberedt og hadde sett for meg hva som kunne gå galt med tanke på avsporinger osv. Timen startet med dag, dato, årstid, måned, dagsplan og  antall elever som var der den dagen. Dette er noe de er vant med og det ga en grei start på timen i stedet for å starte rett på fag i første time. At de var vant med denne typen oppgaver var også et stort pluss, og jeg har også brukt samme opplegg ved en senere anledning. Hvis elevene får et bilde uten farger er det også en ide å la de som blir fort ferdige fargelegge bildet.

Har merket at elevene i den klassen jeg er på besøk hos i praksis er veldig flinke til å reflektere over tekst og bilder. Dette er noe jeg liker å avslutte timene med, og jeg syns det er viktig å få vite hva de tenker om ting og om de føler de har lært noe. Det virker også som elevene syns det er artig og det er viktig for at denne typen avslutning av timen skal fungere.Er dette en bra måte å avslutte timen på?

Variasjon i undervisningen

Hvordan kan undervisningen varieres ja, et omfattende spørsmål som det sikkert finnes utrolig mange svar på. Man kan få elevene til å jobbe individuelt, to og to eller i små/store grupper så de lærer på forskjellige måter. Man kan også sammenkjøre forskjellige ting, som for eksempel skriving og tegning. En måte dette kan gjøres på er ved at elevene først skriver en fortelling for deretter å tegne en tegning som gjenspeiler en del av fortellingen. En annen måte å variere på er å gi forskjellige oppgaver til hver enkelt elev, noe som åpner for muligheten til å da gi oppgaver utifra faglig nivå pluss noen utfordrende oppgaver til de elevene dette passer til. En annen flott måte å variere undervisningen er å være både inne og ute. I norsk kan man ta en tur i skogen å finne ting som ligner på bokstaver, i matte kan man regne med kongler, pinner og mye mer.

Et fint avbrekk fra å sitte stille ved en pult i klasserommet å høre læreren snakke om kunst kan være å dra til et museum. Da kan elevene se kunsten med egne øyne. Teknisk museum på Kjelsås i Oslo er jo alle barns drøm når de går på barneskolen, og er noe som slår veldig godt an. Læreren kan også ta med elevene på kino eller teater og gi oppgaver til filmen/stykket de har sett som for eksempel å lage et lite skuespill. Over til utstyr som kan brukes til å variere undervisningen, og eksempler jeg velger å ta med er tegneserier (Donald Duck), bilder elevene kan reflektere over, spill (yatzy er et spill der regning er med for fullt) og ting som kan brukes som lek (utstyr så elevene kan lage butikk osv.) I mattefaget kan man også variere med forskjellig utstyr. Målebånd, desilitermål, badevekt, terninger og gradestokk er fine eksempler. Vi har også digitalt utstyr som: Pc, filmer, kalkulatorer, smartboard og mye annet. Ting som allerede brukes ofte for å variere er: oppgavebøker, skrivebøker og tegnebøker.

Lesing kan varieres, det kan være høytlesning av læreren eller elevene. De kan høre en tekst bli lest opp på cd (lydbok), lesekort kan brukes, og mulighetene er mange. I stedet for å skrive oppgaver i boka kan elevene gjøre oppgaver på nett, og dette er noe elevene sikkert syns er artig. Læreren kan gi oppgaver der elevene må hjelpe hverandre, og hjelpe til hvis elevene føler de trenger det. Å blande inn interessene til elevene er også en fin ting for å få de mer interessert i fag. Barn er glad i å tegne (merk: de aller fleste) og dette kan brukes til variasjon, de kan for eksempel tegne bygninger de leser om og ser bilder av. Ser elevene en film om det romerske imperiet kan de tegne colosseum eller Cæsar for å nevne et par eksempler.

Med tanke på at elevene skal lære om dato og tid kan man gjøre dette på flere måter. Elevene kan få utdelt hver sin klokke laget av papir og få oppgaver der de skal sette viserne på riktig sted. Læreren kan også starte dagen med å ha elevene i samling for så å spørre om de vet hvilken dato, dag, årstid og hvor mange elever det er der den dagen. På den måten lærer de uten at de tenker over det, og kan få en mestringsfølelse av at de har svart riktig på noe. Med mye variasjon blir det mye forskjellig for elevene å huske på, med lite variasjon blir det mer struktur. Mitt spørsmål da er hva er best, mye struktur eller mye variasjon? Eller er det rett og slett en miks av struktur og variasjon som er trikset? Hva mener akkurat du som leser dette?

Samtale og muntlighet i jobb/skole og hverdag

Muntlighet i undervisning og undervisning i muntlighet... Høres veldig likt ut med tanke på at ordene bare har bytta plass :) vel, forskjellen er stor... På barneskolen er det muntlighet i undervisning som gjelder, når ungene har blitt eldre kan de få undervisning i muntlighet... Foreleseren sa med en gang at boka som står på pensumlista egentlig er beregnet på trinn over barneskolen, noe jeg syns var veldig greit med tanke på at jeg kanskje vil prøve å jobbe på ungdomsskole ved en senere anledning.. Muntlighet er så mye mer enn bare å snakke, det kan være å uttrykke følelser, vise høflighet, vise omsorg og at man bryr seg osv osv osv... Barna får allerede på barneskolen en smakebit for dette, f.eks når de skal fremføre en oppgave foran klassen, skuespill osv. En annen ting vi var inne på var hvor mye kroppsspråket betyr i muntlighet, hvis du står med ryggen mot den du snakker med blir du sett på som frekk, hvis du fikler med ting kan du fremstå som nervøs, når skal man snakke/ikke snakke og det å ikke snakke i munnen på folk... Vi var ikke inne på det å legge ord i munnen på folk, men det er en annen form for frekkhet i mine øyne. I skolen brukes muntlighet hele tiden, når du underviser, når elevene jobber med gruppeoppgaver etc. Når vi er inne på dette i skolen kommer det med stemmebruk frem, inne- og utestemme er noe mange har problemer med til tider. Å snakke for fort så folk ikke får med seg det du sier er også en ulempe, da kan viktige poenger falle bort. Der jeg vet at jeg bruker mest muntlighet er på hockey- og fotballkamper, enkelte ganger kan det kanskje bli for mye av det gode :P muntlighet er en viktig ting, og jeg har trua på at dette kan læres til barn på barneskolen også.. Tiden vil vise om jeg har rett eller galt ;)

Lese- og skriveutvikling

Vi har nå hatt om lese- og skriveutvikling, her var det mye jeg ikke visste fra før. Det er fem faser i lesing og fem for skriving i den begynnende utviklingen hos barn, der de fem fasene i lesing er: pseudolesing, liksomlesing, helordslesning, fonologisk lesing og ortografisk lesing.. I skriving er det: Skribling, bokstavutforsking, helordsskriving, fonologisk skriving og otrografisk skriving..Interessant!! Bare ved å se på navnene på de forskjellige fasene kan man tenke seg til hva de innebærer, og hvor lik utviklingen er i lesing kontra skriving. Vi har også sett på mange filmsnutter der jeg har tatt med meg en del tips og triks, og at man ikke trenger å kun være i klasserommet. Husker spesielt det ene klippet der elevene var ute i skogen og fant ting som lignet på bokstaver, dette gjør det jo også mye mer moro for barna... Å gjøre noe i praksis fremfor å bare sitte inne i klasserommet.. Gleder meg til å få vite mer om dette, og føler at jeg er på god vei fremover med tanke på det jeg nå kan om dette kontra før vi hadde hatt om det. Nye tanker summer i hodet når det gjelder lese- og skriveutvikling... Dette er gøy :D

Lese- og skriveopplæring

Vi har hatt en god del om undervisning i både lesing og skriving på 1-4.trinn, og når vi var ute i praksis lærte jeg mye jeg ikke visste og fikk nye erfaringer. At det blant annet er så utrolig stort nivå-skille på mange elever hadde jeg ikke trodd, jeg trodde det var skille, men ikke så stort som det faktisk er i enkelte tilfeller. Læreren må lage et undervinsningsopplegg som inkluderer alle, og ha et eget til de som sliter med faget. Lesing og skriving er en prosess som tar lang tid, og det er viktig å kunne dette for å leve i et samfunn der aviser, internett, SMS osv. er sentrale ting i hverdagen. Uten ferdigheter i lesing og skriving kommer du til kort. Under prakisisen fant jeg også ut at det finnes mange smarte løsninger for å tilrettelegge for elever som er svake, eksempler på dette er: hefte med vanskelige ord, hefte med en- og flerstavede ord, lesekort, veiledet lesing og et skjema elevene fyller ut får å vise hva de kan, ikke kan og hva de ønsker å lære mer om. At lese- og skriveopplæringen starter allerede i første klasse ser jeg på som veldig positivt ettersom mange elever (deriblant meg selv) kan en god del fra tiden i barnehagen. Noen kan allerede i første klasse lese tekster, og skille mellom enkelte bokstaver. Jeg syns det var artig å se hvordan noen elever klarte å sette sammen ord til setninger, og når vi var en tur i fjerde klasse gjøre det om til en hel tekst. Det jeg kunne tenkt meg å lære mer om angående dette temaet er tips og triks til hvordan man kan gjøre det mer gøy for elevene å lese og skrive, og lære strategier læreren kan bruke som funker i de fleste tilfeller.